9. jan, 2020

 

Beaglen er en gammel rase og antagelig den eldste av de drivende hundene vi har i dag. De første sporene av beaglen finner vi i Hellas i førkristen tid. Det antas videre at da Romerriket var på sitt største, ble disse hundene brakt til Roma og videre ut til landene romerne okkuperte. Her ble jakt drevet av soldatene som avveksling i hverdagen. Romerne tok videre med seg hundene til England i løpet av okkupasjonstiden. Ordet beagle finnes ikke i historiske kilder før på 1400 – tallet, men en regner med at disse hundene har blitt brukt jevnlig til jakt fram til denne tid. Det ble fortalt at dronning Elisabeth 1. som regjerte på 1500 – tallet, elsket disse hundene.

Beaglen ble etter hvert delt i to utviklingslinjer. Den ene der beaglen fortsatt ble brukt som jakthund etter hare i pack (der inntil 40 hunder jaget sammen) og den andre en utstillings- eller skjødehund kalt showbeagle. De første beaglene som kom til landet var packhunder eller fra packlinjer. Hunder med stor jaktlyst, samarbeidsevne og god formbarhet som ble verdsatt. Målbruken til den enkelte hund betydde ikke så mye da det likevel hørtes godt når et pack med mange hunder jaget. I dag er rasen foredlet til en beagle som har et godt søk og mye bedre målbruk. Jaktlysten er der fortsatt i rikt monn, og beaglen er i stor grad samarbeidsvillig og formbar.